Bare en tanke....

Jeg gikk meg en tur i skogen i dag. Fant meg en avsides plass, og satte meg ned. Herligt å komme seg ut i dette flotte været :) Mens jeg satt der, dukket det opp noe i hodet mitt. Det var et slags dikt som tok form.

De fire årstider

Vinteren, hvordan den troner frem.

Kong Hvit, allstedsnærværende.

Hvordan han troner overalt.

Hvor flott og rent det er.

Hvitt, overalt.

Alt er så rent og uskyldig.

Alt er rensket for synd,

alt er rent igjen.

Våren, hvordan alt blomstrer igjen.

Blomstene kommer frem igjen.

Vokser frem, 

gjennom de hvite rester.

Livet spirer igjen,

etter å ha blitt rensket fra synd.

Alt vokser opp,

i håp om å bli stort og vakkert.

Nytt håp reise igjen.

Sommeren, du så varmt det er.

Alt stråler i sin peneste prakt.

Den får det beste ut av alt.

Folk smiler og ler.

De har det bra.

Alt er jo så vakkert og rent.

Livet går sin gang.

Høsten, ja du måtte jo komme.

Du som alt annet.

Alt faller, dør og visner bort.

Slik kan det i hvert fall tenkes.

Men husk, 

etter høsten kommer vinteren.

Da er alt rent og pent igjen.

Rensket fra synd.

Alt det vonde som har skjedd, er borte!

Livet er en slik syklus. Vi synder, og blir tilgitt av Gud. Gang på gang. Merkelig at Gud ikke blir lei av oss egentlig... Men heldigvis for oss så har vi en tilgivende gud :D